Velkommen til fiske i Aurskog-Høland.
Over 300 små og store vann ligger og venter på deg i en herlig vekslende natur. Her finner du det idylliske skogsvann med abbor og i enkelte vann, vakende ørret. I større vann er det ofte stor gjedde, mange typer karpefisk og lake. I Mangenvassdraget er det også ål.
For de fleste vann og vassdrag har Aurskog-Høland fiskeadministrasjon (AHFA) etablert en felles fiskekortordning. Fiskeområdet og fiskevann er markert på kartet i Perfish sin mobilapp. I appen ser man også klart og tydelig forbudte vann skravert i rødt. Mange vann er tilgjengelig fra bilvei, men de fleste må du regne med å sykle eller gå et stykke til for å oppleve stillheten og et godt fiske.
FISKEVANN I OMRÅDET
- Mjøssjøen
- Holmetjern
- Østre Jarsjøen
- Fjuktjern
- Viksjøen
- Havsjøen
- Mangensjøen
- Øisjøen
- Langsjølungen
- Nordre Steinstjenn
- Svarttjern
- Mosetjernet
- Sætertjern
- Åsnessætertjern
- Ulvikssjøen
- Rundtjernet
- Posttjern
- Knølltjerna
- Sletner-Sætertjern
- Svensjøen
- Borstadtjern
- Store Hurdalstjern
- Busåstjern
- Morttjern
- Langvannet
- Abbortjern
- Store Kjøltjern
- Stuttjern
- Høltjern
- Storrtjern
- Blekketjern
- Himtjern
- Ulvåa
- Store Nauttjern
- Kroktjern
- Damtjern
- Daltjern
- Store Piltjern
- Sotsjøen
- Steinstjern
- Oppsjøen
- Store Ormtjern
- Store Butjern
- Vesle Garsjøen
- Store Gunnartjenn
- Store Tverrtjenn
- Stenstjern
- Tævsjøen
- Korstjern
- Rundtjern
- Aurekytetjern
- Maltjern
- Bjørkelangen
- Halstjerna
- Langfossjøen
- Tunsjøen
- Settetjern
- Garsjøen
- Stavtjern
- Urvann
- Aurset
- Øytjern
- Store Åsvann
- Lille Åsvann
- Store Røytjern
- Tvillingtjern
- Aurdypetjern
- Skåltjern
- Gulltjern
- Vesle Abbortjern
- Store Abbortjern
- Høgdetjern
- Nordre Skarptjern
- Sønde Skarptjern
- Nordre Grønnkolltjern
- Breisjøen
- Nordre Høltjern
- Midtre Høltjern
- Søndre Høltjern
- Djuptjern
- Settetjern
- Røytjern
- Eidsdammen
- Gåsetjern
- Opptjern
- Nordre Rotjern
- Søndre Rotjern
- Midtre Rotjern
- Hyttesætertjern
- Langsjøen
- Dyntjern
- Tasketjern
- Nordre Lystjern
- Auretjern
- Sæterbutjern
- Veintjern
- Meitetjern
- Vardetjern
- Søndre Fosstjern
- Hansketjern
- Skårertjern
- Motjern
- Ofrimdamtjern
- Botnersjøen
- Fossersjøen
- Gjeddetjern
- Habbertjern
- Søndre Skjebergtjern
- Ormetjern
- Snartjern
- Store Halloren
- Lystjern
- Svartebøtta
- Lintjern
- Stutaua
- Kudalstjern
- Fremstetjern
- Mellomtjern
- Stikktjern
- Østre Åsvann
- Fosstjern
- Store Auretjern
- Vesle Auretjern
- Store Svarttjern
- Store Amundtjern
- Bjørntjern
- Tollporttjernet
- Gaupetjern
- Fugletjern
- Hallangen
- Langebruslora
- Setten
- Skaratjern
- Auretjern
- Hauketjern
- Fleskevann
- Askeviktjern
- Brattfossvannet
- Hølvannet
- Hellesjøvannnet
- Åstjern
- Bråtevannet
- Igletjern
- Gangnestjern
- Grepperudtjern
- Kløvstjern
- Vestre Knottjern
- Østre Knottjern
- Nordre Lambergstjern
- Søndre Lambergstjern
- Vadalstjernet
- Hølandstjern
- Nordre Halsnestjern
- Midtre Halsnestjern
- Mjermen
- Tresjøen
- Lyseren
- Oksetjern
- Kråketjern
- Haugtjern
- Østre Langtjern
- Vasstjern
- Flåtetjern
- Østre Røytjern
- Vestre Røytjern
- Langfosstjern
- Øvre Nesdamtjern
- Nedre Nesdamtjern
- Stomperud-Damtjern
- Bergtjern
Fiskeregler:
Vanlige regler for fiske med stang gjelder. Merk at det kun er tillatt med 1 stang pr person. For ørretvann spesielt tilrettelagt for fluefiske gjelder at en kun kan fiske 1(en) ørret pr. stang pr. døgn under 35 cm. lang. Resten skal settes tilbake. Langtjern, Midtre Høltjern og Øvre Høltjern, er rene fluefiskevann. I disse vannene er også ISFISKE FORBUDT.
I vann med ørret er det fangstbegrensning på 3 ørret pr fisker pr. døgn. Se oppslag ved vannet. Fiske i bekker, elver og os i vann er ikke tillatt i oktober i ørrettens gyteperiode.
Motorisert ferdsel er bare tillatt på vann over 2 km2. El. motor regnes som motor. Motorisert ferdsel i utmark utenom åpen vei er ikke tillatt.
Ørret:
I Aurskog-Høland satser vi mye på å tilby godt ørretfiske. Hos oss kan du fiske ørret i bekker, små skogsvann og større sjøer. Ørretbestanden er sårbar og avhengig av utsettinger. Derfor har vi innført en fangstbegrensning på 3 fisk pr. fisker pr. døgn i alle vann.
Størrelsen på ørret i kommunen ligger vanligvis på mellom 300 og 500 gram. Men langt større fisk blir tatt hvert år. I de større vannene blir det hvert år tatt ørret på over 2 kilo. Vi setter også ut litt stor fisk for å øke spenningen!
Gjedde:
De store sjøene våre har en meget god bestand av stor gjedde. Slukfiske fra land og dorging fra båt kan gi meget godt resultat.
Gjedda er en attraktiv fiskesort som det er gode muligheter å fiske etter i Aurskog-Høland. I våre større vann er det ikke umulig å få gjedde på kroken som kan veie over 10 kilo. Den finnes også i mindre vann og i rennende vassdrag. Gjedda er svært tilpasningsdyktige derfor kan du finne den der du minst aner det.
Abbor:
Isfiske er populært, men det er også godt meitefiske med stang i de fleste vann. Det er registrert bedre størrelse på abboren i flere vann etter at vannet har blitt kalket og kultivert.
I Aurskog-Høland kan du finne pen abbor i våre større fiskerike sjøer. Ikke uvanlig med abbor på ½ kilo eller mer. I de små putter eller skogsvann er det ofte «tusenbrødrene»
Kultiveringsarbeid hos Aurskog Høland:
Provefiske
Prøvefiske gjennomføres hvert femte år i henhold til kultiveringsplanen. Fisket foregår med en garnserie av 10 garn som har forskjellig maskevidde. Formålet med dette er å kartlegge fiskebestanden i vannet. Ut i fra prøvefiske kan man se om noen av vannene beskattes for hardt og om det er behov for fiskeutsettinger, eller om tidligere utsettinger har vært vellykket.
Andre viktige punkter er å få et overblikk over størrelsesfordelingen og kondisjonen på fisken. Det tas skjellprøver og sees på kjønnsmodning i forhold til alder og størrelser.
Grunnen til dette er at AHFA ønsker å se hvilken fiskestørrelse som påvirker balansen i vannet. I noen vann kan enkelte lengdegrupper mangle, dette kan tyde på at vannet er overbefolket.
Prøvefiske er en fin måte å ta “pulsen” på vannet.
Stamfiske
Stamfiske om høsten er viktig for å ivareta de lokale ørret- stammene.
Det er med på å sikre en god forvaltning av våre ressurser i fremtiden.
Stamfisket reguleres av fylkeskultiveringsplanen og de vann/vassdrag som er anbefalt som egnede lokaliteter. I vår kommune er det to hovedvassdrag: Mangen og Halden-vassdraget, dette er to genetiske soner som vi skiller mellom. Stamfiske gjennomføres med feks: Ruser, teiner, not og el-apparat. Hvilken metode man skal bruke avhenger av hva som er mest hensiktmessig i det vassdraget man skal til.
Det er viktig å være varsom under stamfiske slik at man ikke ødelegger for den fisken som har vært og gytt eller som skal gyte.
Biotopforbedringer
Mange steder i naturen er ikke forholdene de beste for fisken. Det kan være menneskeskapte eller naturlige forhold som gjør at fisken ikke trives så godt i det miljøet den lever i.
For å rette opp dette gjennomføres det en del tiltak: Bygging av fisketrapper, utlegging av gytegrus, restaurering av dammer, utgraving av kulper, osv. Særlig skogdriften har gjort store skader: Gytebekker som legges i rør, kvist som dumpes i bekken og skogsmaskiner som kjører i bekken. Gytebekker er ofte små og derfor meget sårbare ovenfor fysiske inngrep.
Fiskeutsettinger
Hvert år settes det ut ørret i en rekke vann i kommunen. Det er Jeger- og Fiskeforeningene som tildeles midler fra AHFA etter behov. Fisken kommer i fra anlegget til Bjørkelangen Jeger- og Fiskeforening. I kommunen er det to hovedvassdrag som vi skiller mellom: Mangen og Haldenvassdraget
Størsteparten av fisken som settes ut er ettårig, ørreten klekker ut i mars og april. Etter et år på settefiskanlegget har den blitt ca. 18 cm og er klar for utsetting. Men det settes også ut større fisk, dersom det er behov for å raskt å bygge opp et fiskevann med fiskbar fisk, settes det ut fisk i fra 250 gram til en kilo.
